– Jeg er et levende bevis på hvilken betydning B12 har for helsen vår. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde vært i full jobb nå, om jeg ikke hadde funnet ut hva som feilte meg, sier Jane Brendhagen (50) fra Moelv.

🌹Jeg ønsker å rette en stor takk til B12-Foreningen og min lege nå som har skjønt viktigheten av B12.

Hun jobber som politi og har krevende dager i tredelt turnus. I dag klarer hun det uten problemer, men for noen år siden var situasjonen en helt annen.
– Jeg begynte å kjenne meg dårlig i november 2014, og trodde jeg hadde gått på den berømte veggen. Jeg ble sykmeldt ut året, og da jeg begynte på jobb igjen i januar, kom slitenheten tilbake. Jeg var andpusten da jeg gikk opp trappen og kaldsvettet. Jeg måtte rett og slett mobilisere krefter for å komme meg opp i andre etasje, og jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde hvilt lenge nok mens jeg var sykmeldt, sier hun, men jeg gikk på viljen og ville prøve meg i jobb igjen så fort som mulig.

BOMULLSHODE

På nyåret 2015 sa kroppen fullstendig stopp. Janes form var elendig.
– Det sa ordentlig «pang». Jeg ble liggende og klarte ikke å stå på beina eller være i oppreist tilstand. 

Jeg ble trillet inn til legen i en rullestol.
Jeg lå for det meste, men kroppen «dirret», så det var heller ikke godt å ligge. Jeg hadde tåkehjerne, melkesyre i muskulaturen og følte jeg gikk på puter. Leggene hovnet også opp. Jeg hadde ikke sjans til å holde meg oppreist, og måtte ligge mye i senga. Hodet mitt var som bomull og jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe som helst. Lyd og lys var også vondt, så jeg lå på et mørkt rom. Konsentrasjonen var på bunn. Jeg husket nesten ingen ting.
Igjen trodde både hun og legen det skyldes utbrenthet, og at hvile var den eneste løsningen. Alle blodprøvene var innenfor normalen, så Jane gjorde det hun fikk beskjed om. 

– Hvis jeg lagde middag, pakket barnehage og skolesekken til barna, måtte jeg legge meg etterpå, og det var mange ganger jeg satt på gulvet i gangen og pakket sekkene for kroppen klarte ikke å være i oppreist tilstand. Så utslitt og uvel var jeg. Familien stilte opp, og jeg hadde ikke klart meg uten dem. Moren min måtte kjøre meg til de pålagte møtene med NAV, så dårlig var jeg, jeg klarte ikke å kjøre bil, forteller hun.

Jane var sykmeldt så lenge at hun etter hvert måtte over på arbeidsavklaringspenger. Det ble en økonomisk vanskelig situasjon, og i samråd med legen ble det i 2017 bestemt at hun skulle forsøke seg på 20 prosent stilling.
– Det klarte jeg, men det innebar også at jeg måtte hvile resten av døgnet. Jeg orket ikke å ta med barna på aktiviteter, men igjen var jeg heldig som har en mann og familie som stilte opp, forteller hun.

TRENGTE VITAMINER

Legen hadde jo trodd jeg var deprimert, fordi jeg tok til tårene. Og da jeg fortalte at jeg kjente «spindelvevfølelse» over den ene siden av ansiktet, fikk jeg til svar at det var nok bare nerver.
– Jeg som ikke har vært nervøs i hele mitt liv! Jeg jobber som politi og har sett mange med psykiske vansker opp igjennom årene. Jeg var ikke deprimert, men det kom tårer fordi jeg var frustrert over at kroppen ikke fungerte og jeg kjente det var noe som ikke stemte. Men allikevel fikk jeg utskrevet antidepressiva, forteller 50-åringen.
Hun tok aldri tablettene, for hun visste med seg selv at hun hverken slet med angst eller depresjon.
– Jeg har fått slettet i legejournalen min nå at jeg visstnok var lettere deprimert. Det var jeg jo ikke!
Jane kom seg etter hvert over til en privat lege i Oslo, og dro dit for å få bedre hjelp. Selv mistenkte hun både lavt stoffskifte og hjerteproblemer. Men en grundig sjekk viste at det ikke var annet enn vitaminmangel som feilte henne. Jane fikk beskjed om at hun lå lavt på blant annet D- vitaminer, kalsium, magnesium og B12.
– Etter at jeg begynte med vitamintilskudd, kjente jeg sakte men sikkert at jeg ble i bedre form. Etter en periode trappet jeg opp til 40, 60 og 80% stilling, men jeg kunne fremdeles ikke jobbe nattevakter. Det satte meg tilbake karrieremessig, fordi jeg ikke kunne søke en høyere stilling uten å jobbe natt.
– Ved en tilfeldighet kom jeg over nettsiden til B12-Foreningen, og jeg kjente igjen mange av symptomene de ramset opp der. Jeg hadde blant annet en rar følelse i ansiktet, nummenhet i beina, jeg kaldsvettet og følte meg rett og slett veldig dårlig.

BLE BEDRE

– Etter at jeg begynte med ukentlig B12-sprøyter, lettet symptomene umiddelbart. Sakte, men sikkert følte jeg meg bedre. Samtidig merket jeg at jeg var på det beste kun to dager etter sprøyten, og på den tredje dagen kom symptomene tilbake. Men hva visste vel jeg da? Jeg har fått kunnskap gjennom B12-Foreningens nettsider at man skal behandle symptomene ikke blodprøvetsvaret etter at man har begynte med B12-behandling for dette kan være veldig individuelt. Noen fungerer på relativ lave verdier mens andre høyere. Man skal behandle symptomene og underveis har jeg hatt såkalte «wake up» smerter, men med kunnskap så har jeg visst at kroppen repareres og har ikke blitt redd, men har fortsatt å sette injeksjoner. 

TILBAKEFALL

Da pandemien inntraff i mars 2020, ble det et naturlig opphold med B12-injeksjonene.
–Jeg ønsket ikke å løpe ned legekontoret eller bry sykepleiere som jeg kjente som satte injeksjonen på meg, så jeg lot være å ta det. Jeg var jo tross alt «ganske» bra på den tiden, og hadde innfunnet meg med at kroppen aldri ville bli 100 prosent igjen.
Men i løpet av sommeren dalte formen hennes veldig. Etter endt arbeidsdag måtte hun dra rett hjem og legge seg. Kroppen dirret og hun klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun var tungpustet, og hadde stikkinger i muskulaturen. Armene var så vonde at jeg ikke klarte å holde mobilen og var nummen i beina.
– Plutselig klarte jeg ikke lenger å gjennomføre en joggetur, og fikk melkesyre i beina av å gå opp en trapp. Jeg klarte heller ikke konsentrere meg om arbeidsoppgavene. Jeg fikk gode råd om å ikke stresse, heller fokusere på å hvile meg. Men hvor mange av døgnets timer skulle jeg hvile, sier Jane lettere oppgitt.

I FULL JOBB IGJEN

Jane ba om utskrift av de tidligere blodprøvene, og det viste seg at hun hadde ligget lavt på B12 i flere år. Innenfor « normalen», men i det lavere sjiktet.
− Jeg sammenlignet formen min og blodprøveresultatene mine i ulike perioder fra 2015 til 2020. I periodene da jeg tok injeksjoner steg verdiene. Det var også de periodene jeg følte meg bra. Da jeg oppdaget at verdiene hadde sunket kraftig i den perioden jeg ikke tok pga nedstengning av landet ( koronaen) var jeg ikke lenger i tvil. Det voldsomme tilbakefallet gjorde at jeg ble overbevist om at det var B12 som var skyld i plagene mine.
Takket være jevnlige injeksjoner med B12 fungerer Jane godt i hverdagen. Hun er tilbake i full turnusjobb som politi.
−Jeg har fått et helt nytt liv og fungerer som bare det. Jeg kan jobbe, trene og være med ungene på aktiviteter, og ikke minst kroppen er ikke fysisk vond. Jeg passer også på å ta jern og folat for det har jeg også lært er viktig å følge med på når man går på B12, og jeg kjenner med en gang når jeg bør fylle på.

Jane tror ikke hennes historie er unik.

− Det er nok mange som går rundt med en kropp som ikke fungerer, men som får beskjed om at alle blodprøver er fine og innenfor normalen, og at plagene skyldes stress eller noe psykisk. Mitt råd er å sjekke opp ordentlig med leger som har kunnskap om B12. Og mitt ønske er at Norge kommer på banen og blir ordentlig opplyst på det livsviktige vitaminet B12. Før var det en dødelig sykdom, og jeg hadde ikke vært i den formen jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for B12.

🌹Så jeg ønsker å rette en stor takk til B12-Foreningen og min lege nå som har skjønt viktigheten av B12.

Jeg er ikke bitter lenger, jeg er bare sjeleglad for at jeg fant ut hva som feilte meg slik at jeg fungerer i hverdagen igjen.

Artikkelen er publisert i ukebladet Hjemmet, i uke 36 2023